Svindel

Hva er svindel og hvilke grep kan du gjøre for å unngå og bli utsatt for svindel?

Hva er svindel?

Svindel kan ramme oss alle. Jo mer du vet om hvordan svindlerne opererer, jo bedre mulighet har du for å beskytte deg - og ikke gå i fella.

Hvis svindlere har fått tilgang til dine verdier eller økonomiske opplysninger, er det om å gjøre å handle raskt og vite hva du skal gjøre.

 

Hva er BankID?

BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet.

I den fysiske verden identifiserer du deg med pass, førerkort eller bankkort. I den elektroniske verden kan du bruke din BankID for å bekrefte hvem du er.

I den fysiske verden bruker du kulepenn når du skriver under en kontrakt. I den elektroniske verden vil du kunne bruke din BankID til å signere dokumenter og meldinger elektronisk.

BankID kan brukes til blant annet innlogging i nettbanken, i private tjenester og på offentlige nettsider. En og samme BankID kan brukes på tvers av de bankene du har et kundeforhold i. Med BankID kan du signere dokumenter elektronisk slik at du slipper å møte opp personlig eller sende post, for eksempel søknad om barnehageplass, adresseendring hos Posten, gi bud på bolig, signere lånesøknad, tinglyse dokumenter, med mer. 

Din BankID er kun din og skal kun brukes av deg. Å bruke andres BankID er ulovlig.

8 råd for å beskytte deg mot svindel

1. Pass opp for virkemidlene tillit, frykt eller fristelser
Svindel bygges på virkemidlene tillit, frykt eller fristelser. Vær ekstra på vakt mot henvendelser som spiller på dette, enten de kommer på e-post, SMS eller telefon. Slike henvendelser kan være svært overbevisende, og telefonnummer kan være «kopierte» slik at de ser ut til å tilhøre f.eks. bank, skatteetaten eller politi.
2. Ikke skynd deg
Svindelforsøk kjennetegnes ofte ved at de ber deg gjøre noe og det haster å gjøre det. Vær ekstra på vakt når du blir bedt om å skynde deg å gjøre noe. Ta en pause, les gjennom en gang til og sjekk i en annen kanal om henvendelsen er ekte. Har du fått et tilbud som er for godt til å være sant, så er det trolig det!
3. Ikke klikk på lenker
Ingen seriøse aktører der du har en konto eller annen innlogging, som Netflix, Skatteetaten, Posten eller banken din, vil sende deg en lenke som de ber deg klikke på for å komme til profilen din. Ikke bruk slike lenker. Gå alltid inn på deres hjemmesider for å logge deg inn på brukeren din.
4. Aldri oppgi informasjon om BankID, passord eller konto
Aldri oppgi kontoinformasjon, BankID-koder eller passord, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, politi, skatteetaten, familie, venner eller andre. Får du en slik forespørsel enten vi telefon, e-post eller SMS, er det sannsynligvis fra en svindler. Er du i tvil, ta da gjerne kontakt med avsenders kundesenter eller søk på hjemmesiden.
5. Svindlere går ofte etter eldre
Alle kan bli utsatt for svindel, men ofte er det folk over 60 år som blir utsatt for slike henvendelser. Svindlerne ser på eldre personer som mindre datakyndige, og dermed enklere å «lure».
6. Alltid logg inn selv og skjul passordet for andre
Dersom du må ha hjelp til veiledning og pålogging mot nettsider, skal du selv logge inn og taste inn passordet ditt uten at noen ser det.
7. Ikke la deg lure av kjærlighetssvindel
I dag finner flere kjærligheten over nettet, og dessverre er dette noe svindlerne utnytter. Ofte starter kjærlighetssvindel med langvarig dialog for å skape tillit, og ender med at vedkommende kommer i vanskeligheter og ber deg sende penger for å hjelpe.
8. Kontakt oss
Får du mistanke om at du er blitt utsatt for svindel, ber vi deg om å ta kontakt med vårt kundesenter på tlf.nr. 73810000.

Slik kan svindel se ut:

Merk deg navnene som meldingene kommer fra, og lenkene som er oppgitt. Dette er eksempler på hvordan svindlerne misbruker BankID-navnet for å lure deg. 


Ulike typer svindel

Fakturasvindel

Fakturasvindel utnytter vår ønske om å gjøre opp for oss, og svindlerne ender gjerne fakturaene i posten eller via e-post til tusenvis for så å satse på at noen betaler for å bli kvitt problemet. Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til. I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene / produktene, men de er satt opp slik at de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. Dersom du betaler denne fakturaen vil det også ofte være slik at du da inngår et medlemskap og vil kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover.

Investeringsbedrageri

Vi har sett flere former for bedrageri der svindlern selger inn en «unik» investeringsmulighet for deg med løfte om stor avkastning. Deretter vil du bli henvist til en eller fler nettsider som fremstår som svært troverdige og som gir ytterligere informasjon om denne «unike muligheten». Hensikten er selvfølgelig å få deg til å sende penger «for å investere». I noen tilfeller er tidsfristen kort, og du tvinges til å ta en rask avgjørelse - i andre tilfeller bygger svindleren opp tillit over tid for å overbevise om at det er snakk om en sikker investering.

"Olga-svindel"

Vi kjenner til en utbredt form svindel der svindlerne spesielt ringer eldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid. (Derav navnet "Olga"-svindel.)

Svindlerne oppgir på telefon at du har et forbrukslån som skal utbetales. Hvis du svarer at du ikke har søkt om noe lån sier de at du må kontakte banken fort, slik at lånet ikke blir utbetalt. De tilbyr seg å sette deg over til banken din, men i realiteten er det da en annen svindler. I samtalen blir du lurt til å gi fra deg påloggingsinformasjon til nettbanken og og BankID-en din.

Svindel relatert til levering i Posten/PostNord

Folk er vant til at det er kostnader forbundet med å sende ting i posten. Men mange har ikke fullstendig kontroll på hvordan dette håndteres i forbindelse med for eksempel netthandel, eller regelverket som gjelder for toll ved bestilling av varer fra utlandet. Denne forvirringen vet svindlere å utnytte. En svært utbredt metode har derfor blitt å sende falske meldinger, enten på e-post eller SMS, som utgir seg for å være fra post- og logistikkforetak som Posten eller PostNord. Det vanligste er at man får vite at man har en pakke på vei, men at denne er holdt igjen til man har betalt utestående porto eller avgifter. Dette må man betale på en nettside som er lenket til fra meldingen. Slik lurer svindlerne til seg penger eller bankkortinformasjon fra ofrene.

Svindel relatert til skattemeldingen

Hvert år går Skatteetaten ut og advarer mot svindel i form av e-poster som utgir seg for å være sendt av dem. Disse e-postene kommer gjerne rundt samme tid som skattemeldingen, eller litt senere på året når folk får igjen på skatten. Selve e-postene pleier å lokke med at mottakeren har fått igjen på skatten, og må inn på «Skatteetatens» nettside via en lenke i e-posten for å få det utbetalt.

Svindel via telefonsamtale eller SMS

Vi kjenner til flere former for svindel der svindlerne ringer deg eller sender tekstmeldinger for å få tilgang til din datamaskin og/eller få opplyst personopplysninger eller betalingsinformasjon. Det er flere former for slik svindel, der svindlerne kan utgi seg for å være fra banken, en eller annen form for kundeservice eller en supporttjeneste som sier det er noe feil med din datamaskin. Noen ganger kan de også benytte «norske numre» og kan ofte fremstå som svært troverdige.

Er kortet ditt misbrukt?

Har du mistet kortet eller tror andre kan ha fått tak i koden? Logg inn i nettbanken eller kontakt banken for å sperre kortet ditt raskest mulig.

Er uhellet allerede ute og det er blitt trukket ukjente transaksjoner fra kontoen din - anmeld og send inn din reklamasjon.

 

Send inn din reklamasjon her

Mistenker du at du er utsatt for svindel?

Da bør du kontakte oss snarest! Ring oss på telefon 73810000 eller send oss en e-post.

Les relevante artikler om svindel

Obs! Vær oppmerksom på BankID-svindel

Flere blir nå utsatt for svindelforsøk hvor svindlerne misbruker BankID-navnet.

Slik avdekker du svindelforsøk på e-post

I dagens digitale samfunn utvikler svindlere stadig mer “smarte metoder” for å lure oss og skaffe seg tilgang til verdifulle opplysninger.

Banksvindel - hva gjør du om uhellet har skjedd?

Om du mistenker at du har havnet i svindlerens klør, handler det om å agere kjapt og ha nøyaktig oversikt over hva du skal gjøre.