Vi gir deg noen gode råd om hva du bør huske på. Du vet, gøyale ting som skatt, sparing og pensjon.

Først: Ikke glem skattekort

Du har fått deg jobb og avklart med arbeidsgiver hvor mye du får i lønn. Før du planlegger hva pengene skal brukes til, må du sjekke skattekortet ditt. Du vil vel ikke få baksmell på skatten? Er det timebetalt eller får du en fast månedslønn? Hvis du får betalt per time, bør du ha en idé om hvor mange timer du kommer til å jobbe i måneden slik at du vet sånn cirka hva du får i lønn..

• Frikort: For inntektsåret 2026 er grensen for frikort 100 000 kroner. Tjener du mindre enn dette i løpet av hele kalenderåret, betaler du null i skatt.

• Skattekort: Forventer du å tjene mer enn 100 000 kroner i løpet av året? Da må du søke om et ordinært skattekort med en gang. Hvis ikke, er arbeidsgiveren din lovpålagt å trekke 50 % i skatt av overskytende beløp for å være på den sikre siden.

Både frikort og skattekortet kan du bestille her.

Tabelltrekk eller prosenttrekk?

• Tabell: Denne skal kun brukes av din hovedarbeidsgiver, altså der du tjener mest. Har du flere arbeidsgivere, må du bruke prosenttrekk hos disse. Arbeidsgiver trekker skatt etter en tabell basert på opplysningene i skattekortet, som bestemmer hvor mye du skal betale i løpet av året. Tabelltrekket justeres automatisk hvis inntekten din endrer seg, for eksempel ved lønnsøkning.

• Prosenttrekk: Arbeidsgiver trekker skatt etter en fast prosent. Prosentsatsen beregnes ut fra hvor mye inntekt, fradrag, formue og gjeld du har. Prosenttrekk tar ikke hensyn til om forholdet mellom inntekt og fradrag endrer seg. Dersom du i løpet av inntektsåret får høyere eller lavere inntekt, større eller mindre fradrag, kan du risikere å betale for lite eller for mye skatt.

Tips til foreldre: Ta en kveld sammen og se over skattekort og lønnslippen. Ser alt riktig ut?

Og hva har du tenkt å gjøre med pengene du tjener?

Bruke eller spare?

Når lønna kommer, er det fristende å la alt stå på brukskontoen. Problemet er at penger på brukskonto har en tendens til å "forsvinne" på småkjøp. Du vet aldri når det plutselig kommer en regnværsdag, eller kanskje sparer du til førerkort eller moped?

Prøv å dele opp lønna mellom forbruk og sparing

1. Brukskonto: Til daglig forbruk, buss og Vipps.
2. Sparekonto: Her setter du pengene til de store drømmene, enten det er førerkort, reiser eller din første bolig.

Bestemmer du deg for å sette av noe til sparing til bolig, bør du vurdere boligsparing for ungdom (BSU).

Dette er bankens aller beste spareordning for deg under 34 år.

Pensjon? Tenk på det allerede nå

Det høres kanskje litt i tidligste laget ut å begynne å snakke om pensjon, men som ansatt i privat sektor skal arbeidsgiver sette til side minst 2 prosent av lønnen din til pensjonssparing.

Det heter OTP (Obligatorisk Tjeneste Pensjon). Alle ansatte over 13 år skal ha pensjonssparing fra første krone.

Dette betyr at selv i din første sommerjobb, setter arbeidsgiveren din av penger til din fremtidige pensjon. Dette er "gratis" penger som vokser over tid.
Synes du pensjonssparing høres kjedelig ut? Ikke glem at vi alle skal bli gamle en gang, og da er det godt å ha litt penger på bok.

Du kan lese mer om pensjon her!

Er du usikker på hvordan du kommer i gang, eller har du spørsmål om din første lønn?

Vi i Selbu Sparebank hjelper deg gjerne å komme i gang 💙