Slik var aksjemarkedet forrige måned

Denne markedskommentaren er skrevet av Petter Slyngstadli, analysesjef for vår samarbeidspartner Norne Securities.

Sell in May and go away

«Sell in May and go away” er en av de mest slitesterke finansmarkeds-klisjéene, selv om også dette finansielle «husmorrådet» har begrenset med empiri som underbygger det. Og etter et par vanskelig måneder, så slo faktisk Oslo Børs tilbake i mai, med en oppgang på 3,8% og ny «all time high» på månedens siste dag. Internasjonalt var børsutviklingen mer moderat, børsene falt i begynnelsen av måneden, men steg så mot slutten og endte mer eller mindre uendret. 

Bilde: Petter Slyngstadli, analysesjef i Norne Securities (hentet fra norne.no)

Men det er ikke slik at bekymringene vi slet med i mars og april er borte. Snarere tvert om. I forhold til krigen i Ukraina er russiske tap erstattet av russiske offensiv i Donbas-regionen, der russiske styrker har et håp om full kontroll. Det kan jo bety at krigshandlingene nedskaleres, men samtidig får Ukraina tilgang til stadig mer avanserte våpensystem fra Nato-landene, noe som kan eskalerer konflikten. Vi ser også at ledende indikatorer fra industrien og servicenæringen, svekker seg, selv om det foreløpig kun er Kina av de store og viktige landene som peker mot fall i aktiviteten.

Høyere inflasjon

Vi ser heller ikke betydelige tegn til at inflasjonen skal ned. I Europa stiger den fortsatt, og inflasjonstallene i Norge viste høyere inflasjon enn ventet, og at kjerneinflasjonen økte fra 2,1% til 2,6%. I USA viste inflasjonstallene i april en prisvekst som bare falt moderat, fra 8,5% til 8,3%, mindre enn ventet. Denne uhørt høye inflasjonen – vi har ikke sett lignende inflasjonstall på 30-40 år! – tvinger sentralbankene til å agere. Vi har fått kraftige renteøkninger fra Federal Reserve i USA og Norges Bank, og vi har flere i vente.

Økte renter for lavere etterspørsel

Så kan man spørre seg da, kan man kurere Covid i Kina og problemer i internasjonale leverandørkjeder (som i stor grad også er koronarelatert), samt energikrisen, med å sette opp rentene i USA og Norge? Ja, om etterspørselen kommer betydelig ned, så vil jo også det bli lettere å betjene den etterspørselen man møter, til tross for pandemi og leverandørkjedeproblematikk.

Illustasjonsbilde: Økt etterspørsel som følge av koronarelaterte årsaker

Samtidig ser vi at arbeidsmarkedet har strammet seg veldig til. Først og fremst i USA, der antall ledige jobber er omtrent 60% over toppen vi så i 2019, som da var rekord, men også i Norge. Ledigheten i Norge er den laveste siden 2008 og ledige stillinger er også på 2008-nivå. Dersom stramheten i arbeidsmarkedet holder seg, blir det veldig enkelt for arbeidstakerne å be om kompensasjon for prisveksten fra sin arbeidsgiver, og da kan vi få en såkalt lønns- og prisspiral.

Pessimistiske nordmenn

Det er interessant å observere at selv om sysselsettingen er veldig høy er vi og husholdninger i andre land svært pessimistiske. Faktisk har vi nordmenn ikke vært mer pessimistiske til de kommende året, siden Bank-krisen for 30 år siden. I Storbritannia har konsumentene aldri vært mer pessimistiske, mens i USA er stemningen brukbar, selv om forventningene er mye lavere enn vurderingene av nåsituasjonen.

I Norge er det spesielt interessant å se at husholdningen er såpass pessimistiske til neste år, fordi prisveksten her sammenlignet med andre land er lav. Ekstremt høye olje- og energipriser gjør at bedrifter og den norske staten håver inn enorme summer.

I 2008 var oljeprisen 140 USD/fatet en liten stund, men da sto en USD i 5,5 kroner, i dag er oljeprisen rundt 120 USD/fatet, mens vår produksjon er høyere og en USD koster 9,5 kroner. Forskjellen i NOK er 770 NOK/fat i 2008 mot 1150 nå – 50% høyere pris! I tillegg kommer høye naturgasspriser, laksepriser og strømpriser (også plutselig en eksportnæring å regne med!). Handelsbalansen og driftsbalansen med utlandet setter stadig nye rekorder. 

I tillegg venter Norges Bank at prisveksten vil komme kraftig ned, mens lønnsveksten blir på 4% neste år. Det vil gi en reallønnsvekst på kanskje 2,5%, høye selv i norsk målestokk. Kanskje er den norske konsumenten for pessimistisk?