Børskommentar for mars

Teksten er hentet fra: norne.no/
Skrevet av: Petter Slyngstadli, Analysesjef i Norne Securities

Mars ble en bra måned på verdens børser. Oslo Børs er fortsatt i føringen, og selv om olje og naturgassprisene var volatile gjennom mars, er det fortsatt svært høye, særlig i norske kroner. Oslo Børs steg ca. 5% i mars og er også opp 5% hittil i år. Globale børser steg mindre, vekstmarkedene falt, og internasjonale markeder er fortsatt ned 5-8% hittil i år.

Krigen betyr lavere vekst og høyere inflasjon

Selv om Covid gjorde et uønsket comeback både i Kina og Hong Kong, samt i mindre grad i noen europeiske land, er krigen i Ukraina det som fortsatt dominerer mediebildet. Konflikten i Ukraina øker også bekymringene vi slet med før 24. februar: sterkt stigende energipriser og vekst i konsumentprisene i hele verden, og dermed en uthuling av konsumentenes kjøpekraft.

Ukraina er et veldig viktig jordbruksland, og landet produserer hvete og kornprodukter nok til å brødfø bortimot en halv milliard mennesker. Men også innenfor andre råvarer er landet viktig. Derfor er det en bekymring at konflikten i landet skal gå videre fra å eskalere den allerede pågående globale og europeiske energikrisen, til å gi en matvare- og råvarekrise.

Bilde: Petter Slyngstadli, analysesjef i Norne Securities (norne.no/)

Dramatisk for husholdninger

Vi ser allerede konsumentpriser som vokser med 7% i Tyskland, nesten 8% i USA og nesten 10% i Spania. Kjerneprisene (eks. mat og energi) vokser mindre, men også her er prisveksten høy, de fleste steder rundt 5%. Dette er dramatisk for husholdninger som allerede merker ringvirkninger av covid-pandemien, pandemien har påvirket sysselsetting og inntekter for mange husholdninger. Ytterligere press på matvareprisene vil igjen ramme de fattigste husholdningene hardest, og vil gi svakere konsum og vekst.

I Norge er prisveksten i lys av dette fortsatt relativt dempet med en prisvekst på «bare» 3,7% energiprisene inkludert, men bare 2,1% ekskludert energipriser og avgiftsendringer. Likevel var den nye sentralbanksjefen klar i mars, da hun satte opp renten med 0,25 basispunkt til 0,75%. Ikke bare ville det komme flere renteøkninger, hun økte også rentebanen og mente nå at styringsrenten vil toppe ut på 2,5% i årsskiftet 2023/2024, altså 7 renteøkninger til, mot tidligere forventet rentetopp på 1,7%.

Lønnsoppgjøret og arbeidsmarkedet bestemmer mye. I Norge ser vi nå at arbeidsledigheten faller til det laveste nivået siden 2008. I USA og særlig Storbritannia ser vi tilsvarende fall i arbeidsledigheten, og sterk vekst i ledige stillinger og i lønnsvekstindikatorer. I Norge ble industriens fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner enige om en lønnsvekstramme på 3,7% i år, og en storkonflikt ble unngått. Det blir interessant å se om andre yrkesgrupper støtter lojalt opp om «frontfagsmodellen» og at dette blir en ramme som også blir førende for andre yrkesgrupper.

Svært høy prisstigning påvirker nå sentimentet

I Norge svir naturligvis elektrisitets- og bensinpriser, men både industrien og husholdningene holder «humøret oppe»: De svært høye energiprisene gir jo også svært stor kontantstrøm til stat og bedrifter i Norge, skatteinngangen blir mest sannsynlig mye høyere enn forventet i 2022, og forskjellen på forventet og faktisk inngang kan beløpe seg til et helt statsbudsjett!

I Europa ser vi imidlertid at sentimentet, både for bedrifter og husholdninger stuper. Enkelte indikatorer er nært å peke mot resesjon: fallende aktivitet. I USA er indikatorene sterkere, men rentekurven var sent i mars svært nær at korte renter (2 år) ble høyere enn 10 års renten. Dette er et varsku om fallende aktivitet. Det er med andre ord ikke sikkert, gitt bedrifter, staters og husholdningers enorme gjeldsbyrde, at sentralbankene får satt opp rentene like mye som de planlegger. Omslaget kan komme før. Og det vil påvirke både aksje- og rentemarkedet!